Hva er folkedikting?

Det første jeg tenker på angående folkediktning er Asbjørnsen og Mo. De reiste rundt i Norge på 1800 - tallet for å samle inn eventyr. De prøvde på denne måten å samle Norge til en nasjon og siden det norske folket snakte dansk, måtte de innføre nye ord hvis ordene manglet på dansk.

Folkediktning ble overført muntlig, og fra generasjon til generasjon. Det var som oftest eventyr og sagn som var innenfor kategorien folkediktning, men vi har også tegn på folkediktning idag. Vitser, gåter og ordtak blir sagt videre til venner, familie og andre kjente. På denne måten blir også dette overført fra generasjon til generasjon.

Siden det ble overført muntlig ble det dannet mange ulike varianter av eventyrene. Eventyrene har anonymt opphav.

Brødrene Grimm er også kjente for sin innsamling av eventyr.

Filmanmeldelse av Beowulf

Beowulf er en film med mye blod, spenning og action. De aller fleste elevene satt spente i stolen sin og heiet frem Beowulf i kampen mot udyrene.

Filmen er basert på diktene til en ukjent forfatter fra år 750 e.kr og handlingen finner sted i Danmark.

En landsby har lenge vært plaget av udyret Grendel som kommer om nettene og dreper kongens menn. På grunn av dette, er kongen desperat etter en helt som tør å kjempe mot det farlige vesenet. Helten Beowulf kommer til byen for å hjelpe kongen. Han klarer å drepe Grendel med hendene sine, men flere farer venter.

Historien er spennende, og det er mange kjekke øyeblikk som gjør filmen verdt å se. Selv er jeg ikke en stor fan av action, men dette var en av de bedre filmene innen denne sjangeren. Det holder en fin spenningskurve gjennom hele filmen, imens det også inneholder små øyeblikk av romantikk.

Dette er en film for alle de som har lyst å få et innblikk i livene til mennesker som levde lenge før oss. Filmen er absolutt til å anbefale. terningkast fem.

">

Tom og Jerry

">

Tom og Jerry

I timen har vi sett et innslag av Tom og Jerry. Som vanlig handler det om utfordringer mellom katt og mus.

I det første minuttet får vi vite om filmens konflikt. Tom har akkurat hentet en melkeflaske som ble satt utenfor huset. Det virker som han har gledet seg til dette i lang tid, men da han starter å drikke, merker han at Jerry også drikker av melka hans. Dette starter den store konflikten om hvem som skal få drikke melken.

Spenningen øker imens vi venter på å finne ut hvem av Tom og Jerry som kommer til å "vinne" slåsskampen. I minuttene før slutt, kan det se ut som om Tom kommer til å vinne melken. Tilslutt ender det med at Tom krymper og nok en gang vinner Jerry.

I Tom og Jerry blir det ikke brukt stemmer, utenom skrik fra Tom. Igjennom hele filmen blir det brukt bakgrunnsmusikk. Når spenningen øker, øker også farten på musikken. Hver gang det kan se ut som om Tom vil klare å drepe Jerry, blir musikken mer mystisk og spennende. Lyd har derfor mye å si på om spenningsfaktoren øker.

Virkemidler i skrift og tale

Denotasjon: Grunnbetydning for et ord. Som for eksempel hund. Da kan det være dyre rase.
Konnotasjon: Dette er tanker vi forbinder med ord. For eksempel hund kan mange tenke søt og fin.
Synonymer: Når to ord har nærmere samme betydning. Hersker kan ha synonymene sjef og konge. Gjør ofte språket mer variert.
Verdiladde: ord som er utpreget positive eller negative. Ord som brukes for å gi en positiv stemning kalles plussord, mens de ordene som skal være negative kalles minusord. De som verken er positive eller negative kalles nøytrale.
Bildespråk: Ord og uttrykk beskriver språklige bilder, men gir dem en annen betydning. For eksempel: «han møtte veggen».
Sammenlikning: Når et språklig bilde inneholder et sammenlikningsord som eller lik. Et eksempel på dette er: «frisk som en fisk».
Metafor: Er det samme som sammenlikning, men uten ordene som eller lik.
Symbol: Et tegn som viser til noe annet enn seg selv. Giftering er for eksempel et symbol på at personen er gift.
Ironi: Å late som man mener noe annet enn det personen gjør. Ironi kan lett bli misforstått. I skriftlig sammenheng må ironien stemme med sammenhengen i teksten.
Retorisk spørsmål: Et spørsmål som stilles uten at det forventes noe svar. Svaret kan være opplagt og underforstått eller spørsmålet blir stilt for å svare på det selv.
Synsvinkel: Får det utsiktspunktet som fortelleren ser fra en tekst.
Komposisjon: Å sette sammen deler til en helhet. Det kan være alt fra en strofe i et dikt, til et kapittel i en bok. Stoffet må ordnes etter tid, hva som er viktig eller ut fra logisk sammenheng.
Montasje: deler av en tekst er satt sammen på en sånn måte at vi kan merke overgangen fra en del til en annen. Det kan være vekslinger mellom hendelser og skildringer.
Trappekomposisjon: Dette går ut på at handlingen utvikler seg gjennom å «trappes opp». Det kan begynne rolig, men så bygges det opp en konflikt.
Gjentakelse: Vi bruker gjentakelse for å understreke et poeng. Det kan bli gjentatt et enkelt ord, en linje eller en setning.
Høystil, normalstil og lavstil: høystil er høytidelig. For eksempel herre. Normalstil kan være ord som «kvinne».

Mikronoveller

Møttes som elskere. Skiltes som fiender.

Så varmt, men allikevel så kaldt.

Så alene, men omringet av venner.

Jeg syntes dagens time har vært kjekk og lærerik. Det var mye vanskeligere å skrive mikronoveller enn jeg hadde tro. Problemet tror jeg var det samme for de fleste, om å finne noe å skrive om. Det var en kjekk "twist" på timen.