Virkemidler i skrift og tale

Denotasjon: Grunnbetydning for et ord. Som for eksempel hund. Da kan det være dyre rase.
Konnotasjon: Dette er tanker vi forbinder med ord. For eksempel hund kan mange tenke søt og fin.
Synonymer: Når to ord har nærmere samme betydning. Hersker kan ha synonymene sjef og konge. Gjør ofte språket mer variert.
Verdiladde: ord som er utpreget positive eller negative. Ord som brukes for å gi en positiv stemning kalles plussord, mens de ordene som skal være negative kalles minusord. De som verken er positive eller negative kalles nøytrale.
Bildespråk: Ord og uttrykk beskriver språklige bilder, men gir dem en annen betydning. For eksempel: «han møtte veggen».
Sammenlikning: Når et språklig bilde inneholder et sammenlikningsord som eller lik. Et eksempel på dette er: «frisk som en fisk».
Metafor: Er det samme som sammenlikning, men uten ordene som eller lik.
Symbol: Et tegn som viser til noe annet enn seg selv. Giftering er for eksempel et symbol på at personen er gift.
Ironi: Å late som man mener noe annet enn det personen gjør. Ironi kan lett bli misforstått. I skriftlig sammenheng må ironien stemme med sammenhengen i teksten.
Retorisk spørsmål: Et spørsmål som stilles uten at det forventes noe svar. Svaret kan være opplagt og underforstått eller spørsmålet blir stilt for å svare på det selv.
Synsvinkel: Får det utsiktspunktet som fortelleren ser fra en tekst.
Komposisjon: Å sette sammen deler til en helhet. Det kan være alt fra en strofe i et dikt, til et kapittel i en bok. Stoffet må ordnes etter tid, hva som er viktig eller ut fra logisk sammenheng.
Montasje: deler av en tekst er satt sammen på en sånn måte at vi kan merke overgangen fra en del til en annen. Det kan være vekslinger mellom hendelser og skildringer.
Trappekomposisjon: Dette går ut på at handlingen utvikler seg gjennom å «trappes opp». Det kan begynne rolig, men så bygges det opp en konflikt.
Gjentakelse: Vi bruker gjentakelse for å understreke et poeng. Det kan bli gjentatt et enkelt ord, en linje eller en setning.
Høystil, normalstil og lavstil: høystil er høytidelig. For eksempel herre. Normalstil kan være ord som «kvinne».